Pleieråd & handleliste nymfekakadue

Nymfekakadue, eller nymfeparakitt som den også kalles, er en av våre vanligste burfugler. De er større og har litt mer viljestyrke enn undulater, men kan også utvikle større og morsommere personligheter. De kan bli veldig tamme og fine selskapsfugler. De har en levetid på 10-15 år, men de kan bli eldre.

Nymfekakaduen (Nymphicus hollandicus) lever i naturen i det indre av Australia. En voksen nymfeparakitt er omtrent 30 cm lang. De er tilgjengelige i forskjellige fargekombinasjoner av gul, hvit og grå.

Nymfekakaduer bør hodes i flokk eller par.

Hannene er litt roligere enn hunnene, mens hunnen har et livligere temperament, som mange synes er sjarmerende. Det spiller ingen rolle om du har to fugler av samme eller motsatte kjønn, de kommer vanligvis godt overens uansett.

La nymfekakaduen være i fred de første 24 timene, så får den sjansen til å bli kjent med sitt nye hjem. Et lite tips er å lese høyt fra fugleboken ved siden av buret. Så lærer du om nymfekakaduen, samtidig som den blir vant til stemmen og tilstedeværelsen din.

Ikke vent for lenge med å begynne å temme nymfekakaduen, de er raske til å lære og blir tryggere hvis de blir kjent med sin nye familie allerede den første uken. Hold den ene hånden i buret for å venne fuglen til hånden, og bruk milde bevegelser. Ha gjerne et stykke hirse i hånden! Når den ikke viker når du berører interiøret, kan du prøve å få den til å gå over på fingeren din.

Slipp bare fuglen ut når den er tam, og trekk for vinduene slik at den ikke flyr inn i vinduet og skader seg. Hvis fuglen ikke kommer til deg når den skal inn i buret, bruk et håndkle eller nett for å fange den. Gi din nye venn mye oppmerksomhet de første ukene, så får du et godt forhold som varer.

Nymfekakaduen må ha fri tilgang til pellets og en parakittfrøblanding. Når fuglen er ung eller ruger, kan du med fordel blande eggfôr med pellets, det lokker den også til å lære å like pellets.

Som søtsaker kan du tilby frøpinner, hirsekolber og fruktblandinger.

Husk at magen til nymfkakaduen er følsom for stress og miljøendringer. Behold den samme maten som de er vant til, ikke bytt type. Vent minst 14 dager før du gir grøntfôr, og begynn forsiktig med en ting om gangen, magen må bli vant gradvis. Frukt og grønnsaker kan deretter gis regelmessig, men i små mengder.

Vannet bør skiftes daglig og matskåler og vannskålen / flasken skal vaskes. Tilsett vitaminer regelmessig og heng et sepia -skall og en kalkblokk i buret.

Nymfkakaduens nebb og klør vokser hele tiden, så det er viktig at den har leker og innredning til å slipe dem på. Du bør klippe klørne hvis de blir for lange. Bruk en spesiell klotang for smådyr. Hvis du tilfeldigvis skjærer i nerven, er det godt å ha blodstillende midler tilgjengelig.

Nymfekakaduen ruger et par ganger i året, noe som betyr at den skifter ut hele fjærdrakten. I løpet av denne tiden er det viktig at fuglen får ekstra vitaminer. Skulle fuglen begynne å plukke av seg fjær, er det et tegn på at den kjeder seg veldig, og da må du som eier gjøre den glad igjen! For å forhindre at den fortsetter å plukke, kan du spraye bitter spray på fjærene.

De liker å bade, tilby et fuglebad et par timer i uken, eller dusj den med fine dråper fra en blomstersprøyte.

Vanlige symptomer er vektendringer, misfargede / tyggede fjær, plugger i neseborene, rødhet eller tap av fjær rundt øynene, flassende hud eller nebb, unormal avføring. Hvis du finner ut at fuglen din virker syk, må du kontakte oss umiddelbart for råd (og eventuelt veterinær).

Tilby gjerne fuglene å sitte under en varmelampe i en del av buret. Dette forhindrer sykdom og du ser at fuglen føler seg dårlig hvis den sitter under lampen hele tiden.